Jeg har hele min tid, så lenge det har vært blogger, vært en motstander. Før eller siden måtte motstanden gi etter for skrivelysten.
For å presentere meg kort så har jeg funnet mitt kall i døden. Slutten av livet, og døden. Lidelse og smerte. Både fysisk, psykisk, sosialt og eksistensielt. Jeg har viet livet mitttil nå, til å lindre dette. Min største glede i hele verden er å se at mennesker kan dø og faktisk dør på en verdig og god måte. Familie og venner som klarer seg godt etter å ha mistet sine nære og kjære.
Alle mennesker fortjener også å bli godt ivaretatt etter døden. Alle skal ha en verdig avskjed. Alle har rett på å bli husket. Husket for noe godt. Alle har gjort noe godt. De som har opplevd noe vondt, må få huske og dvele ved det, men jeg ønsker at alle skal huskes for noe godt. Minnes av noen.
Livet er vakkert. Døden kan være vakker.
Når døden kaller 